Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Avansert søk

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
bekjent a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet bekjent
(etter lavtysk; av bekjenne)
1 kjent, vitterlig
som bekjentsom bekjent / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n)
: som bekjentsom bekjent / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n)
//
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
1 kjent, vitterlig
som bekjentsom bekjent / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n)
: som bekjentsom bekjent / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n)
//
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
2 som substantiv: person som en kjenner, omgangsvenn
en bekjent av megen bekjent av meg / mine bekjentemine bekjente
: en bekjent av megen bekjent av meg / mine bekjentemine bekjente
2 som substantiv: person som en kjenner, omgangsvenn
en bekjent av megen bekjent av meg / mine bekjentemine bekjente
: en bekjent av megen bekjent av meg / mine bekjentemine bekjente
1 kjent, vitterlig
som bekjentsom bekjent / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n)
: som bekjentsom bekjent / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n)
//
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
1 kjent, vitterlig
som bekjentsom bekjent / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n)
: som bekjentsom bekjent / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n)
//
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
2 som substantiv: person som en kjenner, omgangsvenn
en bekjent av megen bekjent av meg / mine bekjentemine bekjente
: en bekjent av megen bekjent av meg / mine bekjentemine bekjente
2 som substantiv: person som en kjenner, omgangsvenn
en bekjent av megen bekjent av meg / mine bekjentemine bekjente
: en bekjent av megen bekjent av meg / mine bekjentemine bekjente

 

Resultat pr. side