Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Avansert søk

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
bekjent a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet bekjent
(etter lavtysk; av bekjenne)
1 kjent, vitterlig
gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n) / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / som bekjentsom bekjent
: gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n) / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / som bekjentsom bekjent
//
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
1 kjent, vitterlig
gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n) / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / som bekjentsom bekjent
: gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n) / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / som bekjentsom bekjent
//
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
2 som substantiv : person som en kjenner, omgangsvenn
mine bekjentemine bekjente / en bekjent av megen bekjent av meg
: mine bekjentemine bekjente / en bekjent av megen bekjent av meg
2 som substantiv : person som en kjenner, omgangsvenn
mine bekjentemine bekjente / en bekjent av megen bekjent av meg
: mine bekjentemine bekjente / en bekjent av megen bekjent av meg
1 kjent, vitterlig
gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n) / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / som bekjentsom bekjent
: gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n) / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / som bekjentsom bekjent
//
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
1 kjent, vitterlig
gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n) / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / som bekjentsom bekjent
: gjøre seg bekjent med noe(n)gjøre seg bekjent med noe(n) / meg bekjent så vidt jeg vetmeg bekjent så vidt jeg vet / som bekjentsom bekjent
//
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
være bekjent av kunne stå for kunne stå for
2 som substantiv : person som en kjenner, omgangsvenn
mine bekjentemine bekjente / en bekjent av megen bekjent av meg
: mine bekjentemine bekjente / en bekjent av megen bekjent av meg
2 som substantiv : person som en kjenner, omgangsvenn
mine bekjentemine bekjente / en bekjent av megen bekjent av meg
: mine bekjentemine bekjente / en bekjent av megen bekjent av meg

 

Resultat pr. side