Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Avansert søk

Nynorskordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
At symb.
I dette vinduet skal du finne tabell symb. for oppslagsordet At
i kjemi; for grunnstoffet astat i kjemi; for grunnstoffet astat
at sub.
I dette vinduet skal du finne tabell sub. for oppslagsordet at
(norrøntat, truleg av þat 'det', jamfør engelsk that 'at, det')
1 som innleiingsord i substantiviske undersetningar, ofte utelate etter ytringsverb
at han var den rette, var greitt å sjåat han var den rette, var greitt å sjå / ho sa (at) ho ville komeho sa (at) ho ville kome / mi von er at det må gå godtmi von er at det må gå godt / uåret kom av at snøen låg lengeuåret kom av at snøen låg lenge / han trudde ikkje anna enn at det skulle gåhan trudde ikkje anna enn at det skulle gå
: at han var den rette, var greitt å sjåat han var den rette, var greitt å sjå / ho sa (at) ho ville komeho sa (at) ho ville kome / mi von er at det må gå godtmi von er at det må gå godt / uåret kom av at snøen låg lengeuåret kom av at snøen låg lenge / han trudde ikkje anna enn at det skulle gåhan trudde ikkje anna enn at det skulle gå
// i utrop med utelaten setning:
dei er så fine at!dei er så fine at!
: dei er så fine at!dei er så fine at!
// i utrop med utelaten setning:
dei er så fine at!dei er så fine at!
: dei er så fine at!dei er så fine at!
1 som innleiingsord i substantiviske undersetningar, ofte utelate etter ytringsverb
at han var den rette, var greitt å sjåat han var den rette, var greitt å sjå / ho sa (at) ho ville komeho sa (at) ho ville kome / mi von er at det må gå godtmi von er at det må gå godt / uåret kom av at snøen låg lengeuåret kom av at snøen låg lenge / han trudde ikkje anna enn at det skulle gåhan trudde ikkje anna enn at det skulle gå
: at han var den rette, var greitt å sjåat han var den rette, var greitt å sjå / ho sa (at) ho ville komeho sa (at) ho ville kome / mi von er at det må gå godtmi von er at det må gå godt / uåret kom av at snøen låg lengeuåret kom av at snøen låg lenge / han trudde ikkje anna enn at det skulle gåhan trudde ikkje anna enn at det skulle gå
// i utrop med utelaten setning:
dei er så fine at!dei er så fine at!
: dei er så fine at!dei er så fine at!
// i utrop med utelaten setning:
dei er så fine at!dei er så fine at!
: dei er så fine at!dei er så fine at!
2 meir eller mindre nødvendig tillegg til andre konjunksjonar
av di atav di at / for di atfor di at / til dess attil dess at
: av di atav di at / for di atfor di at / til dess attil dess at
2 meir eller mindre nødvendig tillegg til andre konjunksjonar
av di atav di at / for di atfor di at / til dess attil dess at
: av di atav di at / for di atfor di at / til dess attil dess at
3 i utrop
at du vågar!at du vågar!
: at du vågar!at du vågar!
3 i utrop
at du vågar!at du vågar!
: at du vågar!at du vågar!
4 mest i litterært mål, som innleiingsord i adverbiale undersetningar; om føremål
ho vaska såret at det skulle groho vaska såret at det skulle gro
: ho vaska såret at det skulle groho vaska såret at det skulle gro
// om følgje:
la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
: la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
// om følgje:
la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
: la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
// om grunn, årsak:
eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
: eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
// om grunn, årsak:
eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
: eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
4 mest i litterært mål, som innleiingsord i adverbiale undersetningar; om føremål
ho vaska såret at det skulle groho vaska såret at det skulle gro
: ho vaska såret at det skulle groho vaska såret at det skulle gro
// om følgje:
la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
: la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
// om følgje:
la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
: la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
// om grunn, årsak:
eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
: eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
// om grunn, årsak:
eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
: eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
1 som innleiingsord i substantiviske undersetningar, ofte utelate etter ytringsverb
at han var den rette, var greitt å sjåat han var den rette, var greitt å sjå / ho sa (at) ho ville komeho sa (at) ho ville kome / mi von er at det må gå godtmi von er at det må gå godt / uåret kom av at snøen låg lengeuåret kom av at snøen låg lenge / han trudde ikkje anna enn at det skulle gåhan trudde ikkje anna enn at det skulle gå
: at han var den rette, var greitt å sjåat han var den rette, var greitt å sjå / ho sa (at) ho ville komeho sa (at) ho ville kome / mi von er at det må gå godtmi von er at det må gå godt / uåret kom av at snøen låg lengeuåret kom av at snøen låg lenge / han trudde ikkje anna enn at det skulle gåhan trudde ikkje anna enn at det skulle gå
// i utrop med utelaten setning:
dei er så fine at!dei er så fine at!
: dei er så fine at!dei er så fine at!
// i utrop med utelaten setning:
dei er så fine at!dei er så fine at!
: dei er så fine at!dei er så fine at!
1 som innleiingsord i substantiviske undersetningar, ofte utelate etter ytringsverb
at han var den rette, var greitt å sjåat han var den rette, var greitt å sjå / ho sa (at) ho ville komeho sa (at) ho ville kome / mi von er at det må gå godtmi von er at det må gå godt / uåret kom av at snøen låg lengeuåret kom av at snøen låg lenge / han trudde ikkje anna enn at det skulle gåhan trudde ikkje anna enn at det skulle gå
: at han var den rette, var greitt å sjåat han var den rette, var greitt å sjå / ho sa (at) ho ville komeho sa (at) ho ville kome / mi von er at det må gå godtmi von er at det må gå godt / uåret kom av at snøen låg lengeuåret kom av at snøen låg lenge / han trudde ikkje anna enn at det skulle gåhan trudde ikkje anna enn at det skulle gå
// i utrop med utelaten setning:
dei er så fine at!dei er så fine at!
: dei er så fine at!dei er så fine at!
// i utrop med utelaten setning:
dei er så fine at!dei er så fine at!
: dei er så fine at!dei er så fine at!
2 meir eller mindre nødvendig tillegg til andre konjunksjonar
av di atav di at / for di atfor di at / til dess attil dess at
: av di atav di at / for di atfor di at / til dess attil dess at
2 meir eller mindre nødvendig tillegg til andre konjunksjonar
av di atav di at / for di atfor di at / til dess attil dess at
: av di atav di at / for di atfor di at / til dess attil dess at
3 i utrop
at du vågar!at du vågar!
: at du vågar!at du vågar!
3 i utrop
at du vågar!at du vågar!
: at du vågar!at du vågar!
4 mest i litterært mål, som innleiingsord i adverbiale undersetningar; om føremål
ho vaska såret at det skulle groho vaska såret at det skulle gro
: ho vaska såret at det skulle groho vaska såret at det skulle gro
// om følgje:
la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
: la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
// om følgje:
la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
: la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
// om grunn, årsak:
eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
: eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
// om grunn, årsak:
eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
: eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
4 mest i litterært mål, som innleiingsord i adverbiale undersetningar; om føremål
ho vaska såret at det skulle groho vaska såret at det skulle gro
: ho vaska såret at det skulle groho vaska såret at det skulle gro
// om følgje:
la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
: la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
// om følgje:
la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
: la lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dinela lyset skine at dei ser dei gode gjerningane dine
// om grunn, årsak:
eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
: eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
// om grunn, årsak:
eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!
: eg er glad at det var moglegeg er glad at det var mogleg / gudskjelov at du kom!gudskjelov at du kom!

 

Resultat pr. side