paradoks
substantiv intetkjønn
Opphav
fra gresk av para og doxa ‘mening, lære’Betydning og bruk
(tilsynelatende) selvmotsigende påstand, formulering som ved nærmere ettertanke viser seg å inneholde en (viss) sannhet
Eksempel
- ‘evig eies kun det tapte’ er et paradoks