Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

rettleder eller lærer i noe
Eksempel
- knele for sin herre og mester
selvstendig håndverker med mesterbrev
Eksempel
- lærling, svenn og mester
- - bakermester
  - murmester
person som er svært dyktig i noe;
en som er best i noe;
vinner (1)
Eksempel
- øvelse gjør mester;
- være en mester på piano;
- hun er en mester til å fortelle;
- bli norsk mester på 800 m
- - kretsmester
  - norgesmester
  - verdensmester
brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe
- - politimester
  - seremonimester
  - vaktmester

være mester for
være opphavsperson til;
greie
hun var mester for den spesielle skiferpeisen