Enkelt søk |

5 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kime 2

verb

Opphav

fra engelsk , av cymbal

Betydning og bruk

  1. ringe med (kirke)klokke med raske slag, slik at lyden går i ett
    Eksempel
    • kirkeklokkene kimte jula inn
  2. ringe sterkt og vedvarende
    Eksempel
    • dørklokka kimte

kime 1, kim

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. spire, plantefoster i frø;
  2. i overført betydning: spire (1, 2);
    Eksempel
    • i dette utsagnet lå det en kime til uro og misnøye

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kime 2

kima

verb

Opphav

frå engelsk , av cymbal

Tyding og bruk

  1. ringje med (kyrkje)klokke med snøgge slag, slik at lyden går i eitt
  2. ringje jamt (og kraftig)
    Døme
    • telefonen kimar

kime 3

kima

verb

Opphav

samanheng med keiv

Tyding og bruk

rugge, vrikke seg;
kjæte seg

kime 1, kim

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lite planteanlegg i dvaletilstand i frøet;
  2. i overført tyding: spire (1, 2);
    Døme
    • her ligg kimen til løysinga

Fann du ordet du leita etter?