Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hu 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hug;

sinn (1), tanke (, 1)

Faste uttrykk

gram i hu
forbitret
være sint og gram i hu
komme i hu
huske på
han kom i hu sine gamle franskkunnskaper
med velberådd hu
med vitende og vilje;
etter nøye overveielse
rinne en i hu
dukke opp i minnet
en gammel sang rant henne i hu;
historien rinner oss i hu

hu 2

interjeksjon

Opphav

norrønt hú, lydord

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke uhygge, ubehag og lignende:
Eksempel
- hu, så nifst det var !
- hu, her var det kaldt!
brukt for å gjengi hulkende gråt
brukt som følelsesutbrudd, særlig ved lystighet, overraskelse, fart eller lignende, sammen med hei (2, 2)
Eksempel
- hu hei, hvor det gikk!

Nynorskordboka 1 oppslagsord

hu

interjeksjon

Opphav

norrønt hú; lydord

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje uhyggje, lei kjensle og liknande
Døme
- hu, her var det nifst!
- hu, så kaldt det er!
brukt for å uttrykkje hulkande gråt
brukt som kjensleutbrot, særleg ved livsmot, overrasking, fart eller liknande, saman med hei (4, 2)
Døme
- hu hei, kor det går!

Fant du ordet du lette etter?