Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ferð; beslektet med fare (

Betydning og bruk

reise (1, ekspedisjon
Eksempel
- en ferd til det indre av Afrika
atferd, framferd
Eksempel
- hun var ærlig og redelig i all sin ferd
med gammel akkusativ etter på:
Eksempel
- det er fare på ferde – fare truer;
- hva er på ferde? – hva har hendt? hva skjer? hva gjelder det?
- det har vært tyver på ferde;
- være på ferde – være i aktivitet og gjøre (u)gagn
flokk, følge (2
Eksempel
- brudeferd, gravferd

Faste uttrykk

fare sin siste ferd
bli ført til graven

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (

Tyding og bruk

reise (1, tur (1, ekspedisjon
Døme
- byferd;
- granskingsferd;
- måneferd;
- gjere ei ferd;
- lykke på ferda!
gang, fart, rørsle, verksemd
Døme
- gje seg, ta i ferd med – byrje med;
- reven har vore på ferd(e) – har vore ute, har fare (og gjort gale);
- kva er på ferde? – kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
- det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
- det er mykje på ferd(e) (til stell) – noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd, framferd, lag, måte (1;
manér, fakte (1, strek
Døme
- hans milde ferd;
- vere høvisk i all si ferd;
- kva er dette for ferd(er)!
- fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
- ferder etter bjørn
fylgje (3, flokk
Døme
- brudeferd;
- gravølsferd
bør (3, forde (1
Døme
- ei ferd med vatn

Faste uttrykk

fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)

Fant du ordet du lette etter?