etos
substantiv hankjønn
Opphav
av gresk ethos ‘sedvane’Betydning og bruk
samling av moralske verdier, holdninger, personlighet og karakter som kjennetegner en person og som er avgjørende for hans eller hennes troverdighet;
moralsk syn eller holdning i et samfunn, en kultur, en folkegruppe eller lignende
Eksempel
- talerens etos;
- den offentlige etos i samfunnet