Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

verb

norrønt dǿma; av dom (

avsi dom (1, 1) i en rettssak;
idømme
Eksempel
- bli dømt skyldig;
- dømme noen til fengsel;
- hun ble dømt til å betale saksomkostningene;
- den tiltalte ble dømt til døden
- brukt som substantiv
  den dømte
utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
Eksempel
- dømme en kamp;
- dømme i en fiolinkonkurranse;
- dommeren dømte frispark
gjøre seg opp en mening om;
vurdere, bedømme
Eksempel
- dømme ut fra seg selv;
- det får andre dømme om;
- etter alt å dømme er det umulig
sette seg til doms over;
laste (2
Eksempel
- dømme andre strengere enn seg selv
- brukt som adjektiv
  ha en dømmende holdning

den dømmende makten
domstolene
den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten

verb

norrønt dǿma; av dom (

felle dom (1, 1) i ei rettssak
Døme
- bli dømd for tjuveri;
- døme nokon til samfunnsstraff;
- han vart dømd til to år i fengsel;
- domaren dømer dei til døden
- brukt som substantiv
  den dømde
peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
Døme
- døme i VM-sluttspelet;
- døme i ein musikkonkurranse;
- domaren dømde straffe til bortelaget
gjere seg opp ei meining om;
vurdere (1), slutte (6)
Døme
- døme ut frå eigne preferansar;
- etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
- etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
setje seg til doms over;
laste (2
Døme
- døme andre strengare enn seg sjølv
- brukt som adjektiv
  ha ei dømande haldning

den dømande makta
domstolane
den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta