Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Avansert søk

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
II hun pron.
I dette vinduet skal du finne tabell pron. for oppslagsordet hun
(norrønthon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar)
1 brukt om person av hunkjønn:
moren min sa at hun skulle gjøre detmoren min sa at hun skulle gjøre det / jeg spurte henne hva hun egentlig mentejeg spurte henne hva hun egentlig mente / jenta er snill, hunjenta er snill, hun / søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå? / hun holder seg godt, moren dinhun holder seg godt, moren din / den jakka er hennesden jakka er hennes
: moren min sa at hun skulle gjøre detmoren min sa at hun skulle gjøre det / jeg spurte henne hva hun egentlig mentejeg spurte henne hva hun egentlig mente / jenta er snill, hunjenta er snill, hun / søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå? / hun holder seg godt, moren dinhun holder seg godt, moren din / den jakka er hennesden jakka er hennes
// brukt som påpekende pronomen:
hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
: hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
// brukt som påpekende pronomen:
hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
: hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
1 brukt om person av hunkjønn:
moren min sa at hun skulle gjøre detmoren min sa at hun skulle gjøre det / jeg spurte henne hva hun egentlig mentejeg spurte henne hva hun egentlig mente / jenta er snill, hunjenta er snill, hun / søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå? / hun holder seg godt, moren dinhun holder seg godt, moren din / den jakka er hennesden jakka er hennes
: moren min sa at hun skulle gjøre detmoren min sa at hun skulle gjøre det / jeg spurte henne hva hun egentlig mentejeg spurte henne hva hun egentlig mente / jenta er snill, hunjenta er snill, hun / søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå? / hun holder seg godt, moren dinhun holder seg godt, moren din / den jakka er hennesden jakka er hennes
// brukt som påpekende pronomen:
hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
: hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
// brukt som påpekende pronomen:
hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
: hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
2 i visse titler:
Hennes MajestetHennes Majestet / Hennes Kongelige HøyhetHennes Kongelige Høyhet
: Hennes MajestetHennes Majestet / Hennes Kongelige HøyhetHennes Kongelige Høyhet
2 i visse titler:
Hennes MajestetHennes Majestet / Hennes Kongelige HøyhetHennes Kongelige Høyhet
: Hennes MajestetHennes Majestet / Hennes Kongelige HøyhetHennes Kongelige Høyhet
3 om dyr av hunkjønn:
se på kua, så godmodig hun ser utse på kua, så godmodig hun ser ut
: se på kua, så godmodig hun ser utse på kua, så godmodig hun ser ut
3 om dyr av hunkjønn:
se på kua, så godmodig hun ser utse på kua, så godmodig hun ser ut
: se på kua, så godmodig hun ser utse på kua, så godmodig hun ser ut
4 om ting, særlig om fartøy:
skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henneskuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne
: skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henneskuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne
4 om ting, særlig om fartøy:
skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henneskuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne
: skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henneskuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne
1 brukt om person av hunkjønn:
moren min sa at hun skulle gjøre detmoren min sa at hun skulle gjøre det / jeg spurte henne hva hun egentlig mentejeg spurte henne hva hun egentlig mente / jenta er snill, hunjenta er snill, hun / søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå? / hun holder seg godt, moren dinhun holder seg godt, moren din / den jakka er hennesden jakka er hennes
: moren min sa at hun skulle gjøre detmoren min sa at hun skulle gjøre det / jeg spurte henne hva hun egentlig mentejeg spurte henne hva hun egentlig mente / jenta er snill, hunjenta er snill, hun / søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå? / hun holder seg godt, moren dinhun holder seg godt, moren din / den jakka er hennesden jakka er hennes
// brukt som påpekende pronomen:
hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
: hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
// brukt som påpekende pronomen:
hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
: hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
1 brukt om person av hunkjønn:
moren min sa at hun skulle gjøre detmoren min sa at hun skulle gjøre det / jeg spurte henne hva hun egentlig mentejeg spurte henne hva hun egentlig mente / jenta er snill, hunjenta er snill, hun / søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå? / hun holder seg godt, moren dinhun holder seg godt, moren din / den jakka er hennesden jakka er hennes
: moren min sa at hun skulle gjøre detmoren min sa at hun skulle gjøre det / jeg spurte henne hva hun egentlig mentejeg spurte henne hva hun egentlig mente / jenta er snill, hunjenta er snill, hun / søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå? / hun holder seg godt, moren dinhun holder seg godt, moren din / den jakka er hennesden jakka er hennes
// brukt som påpekende pronomen:
hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
: hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
// brukt som påpekende pronomen:
hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
: hun med det røde hårethun med det røde håret / hun eller henne er dethun eller henne er det
2 i visse titler:
Hennes MajestetHennes Majestet / Hennes Kongelige HøyhetHennes Kongelige Høyhet
: Hennes MajestetHennes Majestet / Hennes Kongelige HøyhetHennes Kongelige Høyhet
2 i visse titler:
Hennes MajestetHennes Majestet / Hennes Kongelige HøyhetHennes Kongelige Høyhet
: Hennes MajestetHennes Majestet / Hennes Kongelige HøyhetHennes Kongelige Høyhet
3 om dyr av hunkjønn:
se på kua, så godmodig hun ser utse på kua, så godmodig hun ser ut
: se på kua, så godmodig hun ser utse på kua, så godmodig hun ser ut
3 om dyr av hunkjønn:
se på kua, så godmodig hun ser utse på kua, så godmodig hun ser ut
: se på kua, så godmodig hun ser utse på kua, så godmodig hun ser ut
4 om ting, særlig om fartøy:
skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henneskuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne
: skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henneskuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne
4 om ting, særlig om fartøy:
skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henneskuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne
: skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henneskuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne

 

Resultat pr. side  

Nynorskordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
II ho pron.
I dette vinduet skal du finne tabell pron. for oppslagsordet ho
(norrønthon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar)
1 personleg, med eigen objektform og genitivsform; brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
mor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no
: mor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no
// brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
jenta var snill, hojenta var snill, ho
: jenta var snill, hojenta var snill, ho
// brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
jenta var snill, hojenta var snill, ho
: jenta var snill, hojenta var snill, ho
// med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
ho var lærar, moraho var lærar, mora
: ho var lærar, moraho var lærar, mora
// med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
ho var lærar, moraho var lærar, mora
: ho var lærar, moraho var lærar, mora
// brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
: veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
// brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
: veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
// brukt føre kvinnenamn
ho Kariho Kari / ho morho mor
: ho Kariho Kari / ho morho mor
// brukt føre kvinnenamn
ho Kariho Kari / ho morho mor
: ho Kariho Kari / ho morho mor
1 personleg, med eigen objektform og genitivsform; brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
mor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no
: mor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no
// brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
jenta var snill, hojenta var snill, ho
: jenta var snill, hojenta var snill, ho
// brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
jenta var snill, hojenta var snill, ho
: jenta var snill, hojenta var snill, ho
// med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
ho var lærar, moraho var lærar, mora
: ho var lærar, moraho var lærar, mora
// med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
ho var lærar, moraho var lærar, mora
: ho var lærar, moraho var lærar, mora
// brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
: veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
// brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
: veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
// brukt føre kvinnenamn
ho Kariho Kari / ho morho mor
: ho Kariho Kari / ho morho mor
// brukt føre kvinnenamn
ho Kariho Kari / ho morho mor
: ho Kariho Kari / ho morho mor
2 i genitiv
den hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit
: den hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit
2 i genitiv
den hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit
: den hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit
3 brukt som peikande pronomen
ho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det!
: ho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det!
3 brukt som peikande pronomen
ho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det!
: ho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det!
1 personleg, med eigen objektform og genitivsform; brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
mor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no
: mor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no
// brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
jenta var snill, hojenta var snill, ho
: jenta var snill, hojenta var snill, ho
// brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
jenta var snill, hojenta var snill, ho
: jenta var snill, hojenta var snill, ho
// med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
ho var lærar, moraho var lærar, mora
: ho var lærar, moraho var lærar, mora
// med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
ho var lærar, moraho var lærar, mora
: ho var lærar, moraho var lærar, mora
// brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
: veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
// brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
: veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
// brukt føre kvinnenamn
ho Kariho Kari / ho morho mor
: ho Kariho Kari / ho morho mor
// brukt føre kvinnenamn
ho Kariho Kari / ho morho mor
: ho Kariho Kari / ho morho mor
1 personleg, med eigen objektform og genitivsform; brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
mor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no
: mor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no
// brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
jenta var snill, hojenta var snill, ho
: jenta var snill, hojenta var snill, ho
// brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
jenta var snill, hojenta var snill, ho
: jenta var snill, hojenta var snill, ho
// med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
ho var lærar, moraho var lærar, mora
: ho var lærar, moraho var lærar, mora
// med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
ho var lærar, moraho var lærar, mora
: ho var lærar, moraho var lærar, mora
// brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
: veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
// brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
: veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere
// brukt føre kvinnenamn
ho Kariho Kari / ho morho mor
: ho Kariho Kari / ho morho mor
// brukt føre kvinnenamn
ho Kariho Kari / ho morho mor
: ho Kariho Kari / ho morho mor
2 i genitiv
den hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit
: den hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit
2 i genitiv
den hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit
: den hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit
3 brukt som peikande pronomen
ho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det!
: ho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det!
3 brukt som peikande pronomen
ho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det!
: ho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det!
I hån m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet hån
(lågtysk hon) spott (I), spit (II), hæding, vanvyrdnad
avvise ein med hånavvise ein med hån / utsegna er ein hån mot alleutsegna er ein hån mot alle
: avvise ein med hånavvise ein med hån / utsegna er ein hån mot alleutsegna er ein hån mot alle
spott (I), spit (II), hæding, vanvyrdnad
avvise ein med hånavvise ein med hån / utsegna er ein hån mot alleutsegna er ein hån mot alle
: avvise ein med hånavvise ein med hån / utsegna er ein hån mot alleutsegna er ein hån mot alle

 

Resultat pr. side