Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt ǫrn, beslektet med gresk ornis ‘fugl’; jamfør ornitologi

stor rovfugl av familien Accipitridae
Eksempel
- fiskeørn, havørn, kongeørn
bilde av ørn (1) på faner, våpenskjold i riksvåpen og lignende
Eksempel
- den tyske ørn
i overført betydning: stolt, sterk person med et imponerende ytre

substantiv hankjønn eller hokjønn

norrønt ǫrn m

stor rovfugl av visse arter i familien Accipitridae
Døme
- havørn;
- kongeørn
bilete av ørn (1) på fane, våpenskjold, i riksvåpen eller liknande:
Døme
- den tyske ørna
i overført tyding: (einsam) stolt, sterk person med eit imponerande ytre