tavle
substantiv hunkjønn eller hankjønn
Opphav
norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lavtysk; fra latin tabulaBetydning og bruk
- plate til å skrive på eller digital skjerm festet på vegg eller stativ i klasserom eller møterom
- som etterledd i ord som
- smarttavle
- veggtavle
- plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldinger, kunngjøringer eller lignende på
- som etterledd i ord som
- oppslagstavle
- flat, tynn helle, plate eller skive til å hogge eller risse inn tegn eller skrive på
- som etterledd i ord som
- steintavle
- liste eller oversikt over noe
- som etterledd i ord som
- stamtavle
- (ramme med) plate av voks som bier bygger i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel
- som etterledd i ord som
- vokstavle
- panel med brytere, kontroll- og måleinstrumenter eller lignende
- som etterledd i ord som
- instrumenttavle
- sikringstavle