Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Søk » Hjelp »Tegnforklaringer og forkortinger

Tegnforklaringer og forkortinger

Les om dette på nynorsk.

Bindestrek -

Bindestrek er brukt på to måter i Bokmålsordboka. For det første kan et oppslagsord begynne eller slutte med en bindestrek. Dette viser at det ikke dreier seg om et fullstendig ord, men om et etterledd i slutten av ordet (bindestrek foran), eller et forledd i begynnelsen av ordet (bindestrek etter).

For det andre brukes bindestrek i eksemplene. Bindestreken står for resten av oppslagsordet etter den første bokstaven, som her under oppslagsordet strek: tegne en rett s-. Har ordet en bøyningsform i eksempelet, føyes den på etter bindestreken: gå over s-en.

Forkortinger

Som oppslagsord er forkortinger riktig skrevet, men bruk ellers i teksten følger bare delvis Språkrådets retningslinjer for forkortinger, se Språkrådet om Forkortinger. Ordbøkene på nett er under oppgradering, og forkortinger i begge ordbøkene er ennå ikke rettet slik at de samsvarer fullt ut med gjeldende rettskriving. Når oppgradering og revisjon av ordbøkene er ferdig, vil mange av forkortingene fullskrives, og vil ellers følge Språkrådets normering.

I de fleste språknavn og i en del vanlige grammatiske uttrykk er punktum sløyfet. Dette gjelder også bruksmerking med forkortede benevnelser på fagområder, slik som "biologi" eller "zoologi". Der vil en finne biol istedenfor biol., og zool istedenfor zool.

Når det finnes to varianter av en forkorting, står begge oppført i lista nedenfor. En del vanlige forkortinger er ikke tatt med. Det kan også forekomme sammensatte forkortinger som ikke står i lista, for eksempel "sp-am". Da må en kombinere opplysningene for enkeltleddene. Navn på bibelskrifter er forkortet som i den siste bibelutgaven (2011), f.eks. "Matt" for evangeliet etter Matteus og "Apg" for Apostlenes gjerninger.

adj. eller adj adjektiv, adjektivisk
adv. eller adv adverb, adverbial
akk. akkusativ
akt. aktiv
am amerikansk
anat i anatomi, anatomisk
arab arabisk
arkais arkaiserende
astron i astronomi, astronomisk
avl. avledning

b bestemt
besl beslektet
bet. betydning
bf bestemt form
bibl i bibelspråk, bibelsk
biol i biologi, biologisk
bl a blant annet
bm bokmål
bot. i botanikk, botanisk

da dansk
dat dativ
d e det er
det. determinativ
dial i dialekter, dialektalt
dim. diminutiv
d s det samme
dss det samme som
dvs det vil si
e eldre
eg egentlig
el. eller
e l eller lignende
eng. engelsk
ent entall
ev eventuell, eventuelle, eventuelt

f eller f. femininum
fag. i fagspråk, faglig
f eks for eksempel

filos i filosofi, filosofisk
fl flertall
foreld foreldet
forh forhold
fork. forkorting, forkortet
forst forsterkende
fr fransk
fris frisisk
fys. i fysikk, fysisk
fysiol i fysiologi, fysiologisk
fær færøysk

g gammel-, i forkortede språknavn
gda gammeldansk (fra 1100 til 1500 e.Kr.)
gen. genitiv
geng gammelengelsk (til 1150 e.Kr.)
geol i geologi, geologisk
germ germansk
gfr gammelfransk (til 1300 e.Kr.)
ghty gammelhøytysk (til 1100 e.Kr.)
gj gjennom
gl gammel, gammelt
glat gammellatin, gammellatinsk (fra 240 til 100 f.Kr.)
glty gammellavtysk (til 1100 e.Kr.)
gno gammelnorsk
got gotisk
gramm i grammatikk, grammatisk
gr gresk (til 200 e.Kr.)
gruss gammelrussisk (fra 1100 til 1700 e.Kr.)
gsv gammelsvensk (til 1525 e.Kr.)
gty gammeltysk (til 1100 e.Kr.)

hebr hebraisk
hty høytysk

idr i idrett, idrettsspråk
ieur indoeuropeisk
imp imperativ
ind indikativ
inf infinitiv
innv innvirkning
interj eller interj. interjeksjon
intr intransitiv, intransitivt
iron ironisk
isl islandsk
it. italiensk

jf jamfør
jur. i jus, juridisk
jy jysk

kat. katolsk
kelt. keltisk
kjem i kjemi, kjemisk
koll. kollektiv, kollektivt
komp komparativ
konj eller konj. konjunksjon

lat. latin, latinsk (til 200 e.Kr.)
litt. i litteratur, litterært språk
lty lavtysk

m eller m. maskulinum
m middel-, i forkortede språknavn
mat. i matematikk, matematisk
med. i medisin, medisinsk
meng. middelengelsk (fra 1150 til 1500 e.Kr.)
mfl med flere
mhty middelhøytysk (fra 1100 til 1500 e.Kr.)
mil. i militærspråk, militært
mlat middelalderlatin, middelalderlatinsk (fra 600 til 1500 e.Kr.)
mno mellomnorsk (fra 1370 til 1525 e.Kr.)
mots motsatt
mty middeltysk (fra 1100 til 1450 e.Kr.)
mus. i musikk, musikklære
myt i mytologi, mytologisk

n eller n. nøytrum
n ny-, i forkortede språknavn
nda nydansk
nederl nederlandsk
neds nedsettende
nekt. nektende
nlat nylatin, nylatinsk (fra 1500 e.Kr.)
nn nynorsk, jf. nyno
no norsk
no-da norsk-dansk
nom nominativ
nord. nordisk
nordam nordamerikansk
norr norrønt (fra 700 til 1370 e.Kr.)
nyd nydanning, nydannet
nyno nynorsk, jf. nn

o a og annet, andre
obj objekt
off offentlig
ofl og flere
o l og lignende
opph opphav, opphavlig
osv og så videre
overf i overført betydning

pass. passiv
pers person, personlig
pf perfektum
pf pt perfektum partisipp
pga på grunn av
pol. i politikk, politisk
port. portugisisk
pr presens
pref prefiks
prep eller prep. preposisjon
pret preteritum
pron eller pron. pronomen
pr pt presens partisipp
psyk i psykologi, psykologisk
pt partisipp

refl refleksiv, refleksivt
rel i religion, religiøst språk
relat relativ
res. resiprokt
rom. romansk
russ. russisk

saks. saksisk
sam samisk
s d se dette, disse
senlat senlatin, senlatinsk (fra 200 til 700 e.Kr.)
setn setning
shet shetlandsk
sj sjelden
slav. slavisk
sm samme
smbl sammenblanding, sammenblandet
sm o s samme ord som
sms sammensetning
sp spansk
språkv i språkvitenskap, språkvitenskapelig
spøk. spøkefullt
sub. subjunksjon
subj subjekt
subst substantivisk, substantivert
subst. substantiv
suff suffiks
sup. supinum
superl superlativ
sv svensk
symb eller symb. symbol
særl særlig
søram søramerikansk

tekn i teknikk, teknisk
teol i teologi, teologisk
tidl tidligere
t forskj fra til forskjell fra
tr transitiv, transitivt
trol trolig
tsjekk tsjekkisk
ty. tysk
typ i typografi, typografisk

ub ubestemt
ubf ubestemt form
ubøy ubøyelig, ubøyd
upers upersonlig
utenl utenlandsk
utt uttale, uttalt
uttr i uttrykk, uttrykket

v eller v. verb
vbs verbalsubstantiv
vha ved hjelp av
vsa ved siden av

zool i zoologi, zoologisk

årh århundre