Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Søk » Om ordbøkene » Forord 1. og 2. utgave

Forord til 1. og 2. utgave

I innstillingen fra Vogtkomiteen i 1966 ble behovet for gode ordbøker for det vanlige skrivende og lesende publikum sterkt understreket. Fra 1970 tok planene om en større ettbinds ordbok for hver av våre to offisielle målformer til å få en konkret utforming. Ordbøkene skulle til forskjell fra ordlister og rettskrivningsordbøker inneholde definisjoner, eksempler og ordhistorie, og de skulle ha med alle tillatte varianter av ordenes skrivemåte og bøyning.

Etter oppfordring fra styret ved Norsk leksikografisk institutt utarbeidet dosent Alf Hellevik i 1972 et notat der fagnemnda i Norsk språkråd ble bedt om å tilrå at Norsk språkråd og Norsk leksikografisk institutt skulle gå sammen om et slikt ordboksprosjekt. Styret i Norsk språkråd gjorde deretter vedtak om at Språkrådet i samarbeid med Norsk leksikografisk institutt skulle gi ut én håndordbok for bokmål og én for nynorsk.

Denne nemnda ble utpekt til å stå for det forberedende arbeidet: professor Einar Lundeby, kontorsjef Arnulv Sudmann og kontorsjef Arnold Thoresen fra Norsk språkråd, dosent Dag Gundersen og dosent Alf Hellevik fra Norsk leksikografisk institutt, professor Bjarte Birkeland fra Det Norske Samlaget og cand.philol. Tom Hustad fra Universitetsforlaget. Nemnda hadde flere møter der opplegg, omfang og redigeringsprinsipper ble fastlagt.

Selve redigeringsarbeidet begynte i mars 1974. Redaktørene for Bokmålsordboka og Nynorskordboka, lederne for bokmåls- og nynorskavdelingen ved Norsk leksikografisk institutt (Dag Gundersen og Alf Hellevik) og kontorsjefene i Norsk språkråd (Arnold Thoresen og Arnulv Sudmann) hadde den første tiden flere fellesmøter der en drøftet og justerte redigeringsprinsipper og redigeringsregler. Norsk leksikografisk institutt har avgitt én redaktør til arbeidet med Bokmålsordboka, det meste av tiden på full tid. Norsk språkråd har fra desember 1974 lønnet én redaktør. Arbeidet har hele tiden foregått ved Norsk leksikografisk institutt med Norsk språkråd som rådgivende organ.

Som ordboksnemnda foreslo, er manuskriptet til Bokmålsordboka og Nynorskordboka utarbeidet parallelt. Bokstavene a - k og v ble først utarbeidet av nynorskredaksjonen, i - u, w - å av bokmålsredaksjonen. Deretter byttet redaksjonene manuskript for på den måten å dra nytte av hverandres arbeid så langt det lot seg gjøre. Etter hvert som redigeringsarbeidet gikk fram, viste det seg nødvendig med en viss revisjon av de delene av manuskriptet som ble redigert først.

Disse har vært med på å utarbeide manuskriptet til Bokmålsordboka:

  Jan Engh (t - tille)
  Øvind Haaland (hv - hå, tillegg - TNT, pluss revisjon av resten av t)
  Lars Anders Kulbrandstad (n - o, po - pr)
  Marit Ingebjørg Landrø (a - g, to - toårs, pluss revisjon av l - m)
  Kåre V. Nilsen (p - pa)
  Nina Fritzner Skadberg (l - m, tr - u, w - å)
  Boye Wangensteen (h - hu, i - k, pe - pn, ps - på, r - s, pluss revisjon av n - o, u - å)
  Kristin Aass (v)

Sekretariatet i Norsk språkråd, særlig konsulentene Vigleik Leira og Svein Nestor og kontorsjef Arnold Thoresen, har lest igjennom manuskriptet og kommet med rettinger og mange merknader og forslag til forbedringer. Det samme har Dag Gundersen ved Norsk leksikografisk institutt gjort. Amanuensis Erik Simensen ved Norsk leksikografisk institutt har gått kritisk igjennom de ordhistoriske opplysningene i manuskriptet til Nynorskordboka. De aller fleste av merknadene hans har også kommet Bokmålsordboka til gode.

En siste gjennomgang og ajourføring av manuskriptet med innføring av de siste rettskrivningsforandringene (til og med 1984), rettinger og andre forbedringer er gjort av Marit Ingebjørg Landrø (a - g, l - m, v) og Boye Wangensteen (h - k, n - u, w - å).

Manuskriptet er skrevet på magnetbånd og deretter overført til sats. Håvard Hjulstad har hatt ansvaret for programmering og det datatekniske opplegget og ført tilsyn med dette.

Boye Wangensteen, Norsk leksikografisk institutt, har vært daglig leder for arbeidet med Bokmålsordboka.

Norsk språkråd og Universitetet i Oslo ved Norsk leksikografisk institutt har ytt mesteparten av midlene til utarbeiding og dataføring av manuskriptet. I tillegg har Universitetsforlaget og Kirke- og undervisningsdepartementet, seinere Kultur- og vitenskapsdepartementet, gitt økonomisk tilskudd til arbeidet.