Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

3 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ør 1, øyr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt eyrr, av aur

Betydning og bruk

tange eller banke av sand eller grus, særlig ved elveos
Artikkelside

ør 2

adjektiv

Opphav

norrønt ǿrr

Betydning og bruk

fortumlet, forvirret, maktstjålen, svimmel
Eksempel
  • være ør i hodet av alt bråket
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ør

adjektiv

Opphav

norrønt ǿrr; samanheng med sisteleddet i helorar

Tyding og bruk

  1. fortumla, uklar i hovudet, øren
    Døme
    • bli ør i hovudet av alt bråket
  2. overlag brå og hissig;
    Døme
    • han er reint ør etter henne
Artikkelside

Fann du ordet du leita etter?